For en som er rimelig politisk interessert (ikke partipolitisk), så må jeg si at statsbudsjettene det siste tiåret stort sett har vært et laaangt gjesp.

Helt siden oljepengene for alvor begynte å flomme innover Norge på tidlig 2000-tall, har statsbudsjettene vært heller kjedelige, retningsløse og uten særlig med vyer eller endring. Egentlig naturlig, når politikerne kan bade i oljepenger og nordmenn har kunnet bade seg i omtalen av hvor flinke vi har vært (fordi oljeprisen har steget unormalt mye).

Når historien om det siste tiåret skal skrives, blir kanskje hovedkonklusjonen at det ble brukt stadig mer penger, i et imponerende tempo. Og i noen sektorer med et påtagelig stort forbedringsbehov (som grunnskolen, politiet og veg/jernbane) skjedde det i praksis heller lite utvikling over mange år, på tross av mange store ord om forbedringer – og mye tilførte midler. (Det ser dog ut som om det omsider skjer litt på vegsektoren, enkelte steder, men det har tatt veldig mange år)

Det med «mange store ord» henger kanskje dels sammen med den enorme veksten av «kommunikasjonsrådgivere» i det offentlige og dels journalistikkens kraftige dreining mot det som gir «klikk» og sensasjonelle overskrifter? Og omstilling i gode tider er uansett vanskelig.

2016 – et historisk år ?

I følge statsbudsjettet, skal det hentes ut nesten 210 milliarder fra «oljefondet» i 2016, opp fra rundt 175 i år og rundt 140 i budsjettet for 2014.

  • Fra og med 2009 har bruken av «oljepenger» i kroner vært svært høy. Rett nok under «handlingsregelen» på 4%, men det er fordi «oljefondet» har hatt en abnorm vekst.
  • Dels på grunn av uvanlig høye oljepriser i en del år, dels på grunn av rekylen i aksjemarkedet etter 2008 og deretter på grunn av den svake kronen.

2016 kan bli historisk, fordi det kan bli det første året på mange, mange år hvor vi faktisk må ta ut mer penger fra oljefondet enn det vi tilfører. Og de drøye 200 milliardene (208 for å være mer eksakt) er før tilleggsproposisjonen om hånderting av flyktninger. Noe kommer nok til å bli tatt fra bistandsbudsjettet (det er vanlig i mange andre land) , men det vil nok kreve mer enn som så.

Den store, nye utgiftsposten

Flyktninger og migranter strømmer inn over Europa, og ikke minst til Norge. Slett ikke unaturlig, vi har det langt, langt bedre her enn der de kommer fra - på mange vis.

Vi vet også at kostnadene vil bli store og at strømmen kom sent. Så det er vel naturlig at statsbudsjettet ikke fanger opp alt, og at det heller kommer en ekstra proposisjon. Kanskje er det også en enkel måte å «løse» dette på i starten, for kostnadene kan bli enorme over tid, omfanget er uant og det er ikke utømmelig med penger.

Det meste vil avhenge av integreringen – kommer innvandrerne i lønnet arbeid vil de bidra positivt til økonomien over tid, alt står og faller på det. Men i en periode fremover vil nok «asylindustrien» og den delen av det offentlige som jobber med komplekset bli «budsjettvinnere».

Det finnes nok mer spennende lesestoff, foreløpig

Det kan være statsbudsjettet om noen år blir veldig spennende lesning, om for eksempel oljeprisen forblir lav, verdens verdipapirmarked faller mye eller oljeprisen går mye opp eller ned igjen. 2017 er ikke langt unna, og i tiden frem til det kan mangt skje.

Vi får håpe økonomien går inn for en «myk landing», at oljeindustrien er «ferdig nedjustert» i løpet av 2016, at eiendomsprisene flater ut , at oljeprisen kommer litt opp og at en del nødvendige endringer i det norske samfunnet gradvis tar til.