Da ble det til slutt en form for «avtale» for grekerne, som ventet. Men jeg har liten tro på at dette er siste kapittel i «soga om det greske gjeldseventyret». Det er mer som «kapittel «ørten» med kapittel «Ørten+1»  som kommer om ikke så lenge. Og slik vil det nok fortsette.

Jeg kan ikke si at noen av sidene har imponert, det har vært tragisk å bivåne det hele. Og jeg er ikke overrasket i det hele tatt over at «troikaen» kom grekerne litt i møte. Det er som banksjef viktig å ha Fredrik Stabel (han med det dypt savnede Dusteforbundet) sitt utsagn i bakhodet når man låner ut penger. Og spesielt til de som ikke har noe struktur på det de holder på med: «Intet er så galt at det ikke er værre for ens kreditorer» . Siste kapittel er det som sagt neppe, men rent økonomisk er det også noe som betyr veldig lite i den store sammenheng.

I norsk økonomisk sammenheng, er avtalen med Iran mye mer viktig.

Iran er av de landene i verden med størst oljereserver, og det samme gjelder gassreservene. Iran er sammen med Saudi, Irak, Kuwait og UAE en av «de fem store» i Midtøsten når det gjelder petroleumsreserver. Så dersom de på nytt blir et land som deltar i internasjonal handel og som får fart på oljeutvinningen sin, så vil det presse prisene på olje og gass nedover. I tillegg er Iran et på mange måter velutviklet land med en høyt utdannet befolkning som samlet teller over 60 millioner (på noen områder er de som kjent ikke velutviklet, men det lar vi ligge her).

Samtidig er de store landene i Midtøsten veldig langt  unna å være bestevenner. Derfor kan dette over tid påvirke mye annet også, ikke bare produksjon og prisnivå for olje og gass. Men i denne sammenheng får vi nøye oss med å observere – kynisk – at den forestående avtalen nok ikke hjelper på prisen for de som utvinner olje på norsk sokkel.

Det som er mest interessant er likevel utviklingen i kinesisk økonomi.

Det er mange tegn på en avmatning og at prisene på eiendom og verdipapirer er (for) høye. Særlig har aksjer vært himmelhøyt priset en periode, og nå kommer det ulike tiltak fra myndighetene  for å begrense fallet. Om jeg bestemte der nede , ville jeg brukt  mer energi på å holde aksjekursene og eiendomsprisene nede i utgangspunktet, og så heller latt markedet fungere mer på veg nedover. Som i andre deler av livet, må folk lære at det svir på fingrene eller i pungen når man gjør noe dumt.

Staten kan ikke komme og redde en uansett hvor mye dumt man gjør, da begynner veldig mange å gjøre mye dumt (som å kjøpe veldig overprisede aksjer). Nåvel, eksponeringen for nordmenn og våre kunder i kinesiske aksjer er antakeligvis minimal, så det direkte påvirkningen blir veldig liten. Det er mer et symbol på at den kinesiske himmelferden (som alle andre himmelferder) en eller annen gang tar slutt. Og da er det «tilbake til jorden» igjen – gravitasjonen virker alltid før eller siden i verdipapirmarkedene. Mer spesifikt kan vi lenge kunnet se det på prisene for råvarer som jernmalm, kobber, olje osv. Prisene har i stor grad trukket mye inn, i forventing om at Kina vil ha en mer moderat vekst fremover.

I det store og hele har det vært en rimelig stabil sommer i finansmarkedene, og vi har fortsatt god etterspørsel etter lån, mengden av kunder med økonomiske vansker er minimal og kundene sparer stadig mer. Så om ikke alle piler peker like mye oppover i norsk økonomi lenger som i «bonanzaperioden fra tidlig 2000-tall til i 2014, så har vi det fortsatt meget bra økonomisk sett.

Det er nok slik at mer enn 99% av jordens befolkning misunner oss nordmenn økonomisk sett. Da får vi bare leve med at de færreste på jorden misunner oss «sommerværet» så langt i år - antakeligvis minst 99,9 %...

Fortsatt god sommer!