En sommer er over…

men økonomien har ikke hatt noe « ferie», den ruller ufortrødent videre uavhengig av enkeltmennesker.

De siste ukers store hendelser er nok at oljeprisen på nytt peker nedover og at Kina prøver å svekke sin egen valuta. Samt at den gigantiske børsboblen i Kina slipper ut luft.  Der har det virkelig vært fantasispriser en stund. Det ble også annonsert en form for «løsning» i Hellas, men det tror jeg bare en nok et kapittel i en  farse som betyr svært lite i den store sammenhengen.

Oljeprisen peker på nytt nedover

Her i Norge er det urovekkende tall fra deler av oljenæringen, og oljeprisen har på nytt trukket under 50 USD/fat. Smertene og reduksjoanene er nok ikke over, hele oljevirksomheten må tilpasses et mer «normalt» prisleie for oljen i det lange løp. Før eller siden er denne prosessen unnagjort, inntil det vil det gjøre vondt økonomisk, spesielt i de sør/vestlige deler av landet.

I vår landsdel er vi veldig lite direkte berørt av oljeindustrien, og offentlig sektor i ulike former representerer de fleste store arbeidsgivere. Og så har vi jo «Oljefondet» i bakhånd – som med svekkelsene i norske kroner har hatt en formidabel verdiutvikling i en del måneder. Men en form for omstilling står foran alle land som har levd høyt på høye råvarepriser. Og kanskje er det en nødvendig vekker for en kommende omstilling  til en tidsalder  hvor andre energiformer enn kull og petroleum representerer fremtiden ?

2001 – et viktig år for norsk velstand

Det kan være interessant i dag å se på 2001 – ikke fordi «romodysseen» aldri slo til, men fordi det var dette året «handlingsregelen» for oljefondet ble vedtatt. Den som sier at vi bare skal bruke (deler av) avkastningen på oljefondet. Det var også det året Kina kom med i WTO (frihandelsorganisasjonen) , noe som ga Kina en enorm handelsvekst – og en enorm etterspørsel etter råvarer og energi. Og vi hadde «11. september» som dels var forløper til en utrolig stigning i oljeprisen og dels foranlediget deler av de tragediene vi ser rundt Middelhavet i disse dager.  2001 var såvisst et meget viktig  år.

«Oljefondet» og norsk økonomi

Nå er fondet som kjent omdøpt til «Statens pensjonsfond Utland» (SPU), men hvordan var det i det viktige året 2001?

  • Vel, fondet hadde den svimlende størrelsen av drøyt  600 milliarder NOK.

  • Nasjonalbudsjettets utgiftsside var knapt 500 milliarder, inklusive 13 milliarder i «bruk av oljepenger»

  • Ikke mye i forhold til dagens verdi som da jeg sjekket i sted var 7.180 milliarder. (Se selv på www.nbim.no, der suser tallene av gårde «live»).

Det kan og vil svinge mye, men vi har i hvert fall svært mye penger «på bok» for å møte en del høyst nødvendige omstillinger. Det kan også trengs, for statsbudsjettet for 2015 er på nesten 1.200 milliarder, hvorav den desidert største utgiftsposten er «Folketrygden»/»NAV» med ca 420 milliarder. Og vi bruker ca 180 mrd «fra oljefondet» for å få  budsjettet i balanse. Så ting har utviklet seg svært mye siden det historiske året 2001.

 

Renten og boligprisene

Standardspørsmålet man får hele tiden, er hva man tror om renten og boligprisene?

Det er som kjent veldig vanskelig å spå rett, men jeg blir ikke overrasket om renten kommer ned lite grann til i løpet av året. Og jeg blir overrasket om boligprisene fortsetter sin himmelferd , men jeg har tatt feil før og vil gjøre det igjen. Det vi vet er i hvert fall at renten er historisk lav og boligprisene er historisk høye. Og det henger nok sterkt sammen.