Som lovet, kommer jeg med en artikkelserie som er mer basert på teknologi enn økonomi. Det er ikke så spennende på økonomifronten for tiden, hvor stigende renter (men fortsatt veldig lave) er en fast trend. Samtidig som kutt hos dominerende oljeprodusenter gjør at Norge har en bedret inntjening på aktivitetene i Nordsjøen. Men i fremtiden lurer teknologiske endringer også her. Og «overalt» skrives det om at robotene snart tar over jobbene våre, mennesket er i ferd med å bli overflødig og så videre. Og det snakkes om at halvparten av de jobber som finnes i dag er overtatt av maskiner i en ikke så fjern fremtid. Men hva ligger egentlig bak dette, og hva kan det føre til ?

Men have become the tools of their tools
På norsk betyr det noe slikt som at «mennesket har blitt et verktøy for sine verktøy.» Eller at vi er i ferd med å bli slaver av teknologien. Det er et sitat fra den nå berømte amerikanske filosofen og forfatteren Henry David Thoreau , kanskje mest kjent for sitt forsøk med å leve veldig enkelt og uten teknologi i (etter sigende) 2 år, 2 måneder og 2 dager – ved innsjøen Walden. Det høres ut som et eksperiment mange kunne tenke seg å ha gjort i dag – for å slippe unna smarttelefoner, reality-TV, internett og (a)sosiale medier. Men han bodde ved Walden lake midt på 1800-tallet … Thoreau var for øvrig en meget interessant person, og regnes for å være den som ansporet Gandhi, Mandela og andre til sivil ulydighet. Men at mennesker føler vi invaderes av «maskiner» det er ikke akkurat nytt.

Er det naturlig at mange er engstelige for teknologien?
Ja, det at menneskers arbeidsoppgaver erstattes av «maskiner» er ikke noe nytt, og motstanden har vært stor i århundrer. Samtidig har teknologiens fremmarsj gjort at vi har fått en helt annen levestandard, og milliarder av mennesker kan takke teknisk utvikling både for at de har et godt liv, at de har nok mat og til og med for at de i det hele tatt er i live i dag. Men det er nok neppe det man tenker på først når man (hører man) blir erstattet av en datamaskin – eller en robot.

Sabotasje og Luditter
Ordet sabotasje kommer for eksempel fra det franske ordet «sabot», som er en form for tresko. Myten vil ha det til at franske arbeidere kastet treskoene inn i tekstilmaskiner for å ødelegge de, for derigjennom å bevare sitt manuelle arbeid. Helt riktig beskrevet er det ikke, men det viser at frykten har vært der lenge og gitt ord som har gått inn i dagligtalen i de fleste språk.
For øvrig er det i dag vanlig å kalle en person som er sterkt imot teknologiske fremskritt for en «luditt». Luditt-bevegelsen var betydelig i England på tidlig 1800-tall, og de ødela ved flere tilfeller tekstilmaskiner, for å beskytte det manuelle arbeidet til tekstilarbeidere mot å bli erstattet/ redusert av teknologi. Det endte i tragedie, med mange døde mennesker og mange som ble forvist til straffekoloni i Australia. Og det var nok like mye en sosial kamp som en kamp not teknikken. Er du i dag aktivt imot tekniske nyvinninger så kalles du for øvrig en «neo-luditt». Over 200 år etter at det i årevis ikke var uvanlig at tekstilfabrikker ble knust med slegge i sosiale og teknologiske opprør.

Kommer robotene og tar jobbene våre?
Ja – og nei. Teknologisk utvikling og at maskiner og teknologi har erstattet mennesket (og dyr) som arbeidskraft har i det store og hele vært en gave til menneskeheten. Og av de virkelig store teknologiske nyvinninger hører vannhjulet (møller, sagbruk osv), dampmaskinen, toget, penicillin, elektrisk strøm, jetmotoren, boktrykking, bilen, smelteverk, mikroprosessoren, internet osv.

Og ikke minst bedre og mer effektive metoder for avl og dyrking av mat. Noe som gav Norman Borlaug (med norske aner) en Nobels Fredspris for sitt bidrag til fred og vekst gjennom langt mer effektiv matproduksjon, spesielt i den 3. verden. Han regnes som «den grønne revolusjonens far». Som de fleste lesere antakeligvis vet, er det ikke mangel på mat på jorden i dag – samlet sett. Det finnes ulike anslag, men vi kunne sannsynligvis mettet flere milliarder mennesker om verden var bedre organisert og drevet. Det vi primært mangler i mange land er gode styringsmodeller.

Disrupsjon
I dag snakkes det mye om «dispruptiv» teknologi. Jeg velger ofte å tenke på det som teknologi som fører til at gamle måter å gjøre ting på blir utkonkurrert. (Uten at det nødvendigvis var planlagt.) Hesten ble for eksempel utkonkurrert av bilen til transport, og av traktoren i landbruket. For de som drev med hesteavl og de som laget hesteredskaper og de som produserte og solgte hestefor var det en ulykke, men for de fleste andre en gave. Det kanskje største «miljøtema» på slutten av 1800-tallet var mengdene av hestemøkk i gatene i byene. Med rundt 50.000 hester i London og enda flere i New York var det et miljøproblem av dimensjoner. Og litt inn i 1900-tallet var alt erstattet av biler og busser. Det bare skjedde fordi det ble mulig, og over tid ga det nye miljøproblem – og nye løsninger.

Styrt utvikling av innovasjon er veldig vanskelig
Og så er det sjeldent at de som «finner opp» en teknologi, ser at den får den bruk eller de konsekvenser som de har «planlagt». I tillegg er det veldig vanskelig for de som får forretningsgrunnlaget sitt mer eller mindre ødelagt å selv komme opp med den nye teknologien eller å komme opp med en løsning som konkurrerer med seg selv. Og ofte gjør den nye teknologien at grunnlaget for den gamle forsvinner. Noen sier f,ex, at Kodak (som en gang hadde 140.000 ansatte) burde ha funnet opp digitalkameraet. Det gjorde for så vidt også Kodak, men problemet var jo at Kodak ikke levde av fotoapparat, De levde i stor grad av papir, kjemikalier og prosessen for å lage papirbilder – med egen distribusjon. Og de aller fleste kamera de selges nå som telefoner, via elektronikkbutikker eller på nettet – å «finne opp seg selv på nytt» er ikke enkelt.

Neste gang
Dette er en serie av artikler, neste gang skal vi innom roboter, bots, kunstig intelligens og kognitive løsninger og en del annen teknologi. Så langt kan vi konkludere med at endring, angst for endring og uante konsekvenser er helt vanlig. Og vi aner at så lenge mennesker får noe annet fornuftig å holde på med, så går det greit at gamle måter å gjøre ting på blir utkonkurrert av nye maskiner, systemer og løsninger. Det store spørsmålet er hva man skal jobbe med og hvordan i den tiden som ligger foran oss. For i uttrykket «lediggang er roten til alt ondt» ligger det mye mer enn et snev av sannhet.