De fleste som stemte visste kanskje ikke hva de konkret stemte over, og avtalen de stemte over var uansett utløpt på dato (sannsynligvis). Så ikke overraskende tjente den kun som enda en episode i «greske forviklingar».

Et klart «Nei» ble det i hvert fall uansett. Hva som skjer fremover er fortsatt høyst uklart, og situasjonen er enda mer anspent. Samtidig nærmer man seg – baklengs og med bind for det ene øyet og propp i det ene øret hos alle involverte – en form for klimaks.

Det er også tragisk på mange vis.

Tragisk, fordi mange ikke skjønner hva en egen valuta betyr for de som har formuer og sparepenger i Hellas – for de eldre betyr det sannsynligvis en enorm reduksjon i fremtidig kjøpekraft om man trer ut av euroen. Og kravet fra «troikaen» om å innføre langt høyere aldersgrenser for alderspensjon er rett og slett rimelig. Ingen land kan over tid ha ordninger som medfører at mange lever tiår som alderspensjonister. Og de aller færreste forstår hvor alvorlig det er med en kollaps i banksystemet og det at man må introdusere en ny valuta.

Det er også tragisk for «EU» det som skjer (nær sagt uansett), fordi det viser for resten av verden hvor lite handlekraftig og hvor fragmentert «EU» er i viktige spørsmål. Det er et skrekkeksempel i manglende handlekraft at denne «gjeldsfarsen» har fått pågå i så mange år. Men det er også tragisk at man ikke tar fatt på de helt grunnleggende utfordringene i Hellas som skatteunndragelser, korrupsjon, kameraderi m.v. Skal man være et moderne samfunn og delta i en seriøs valuta så må også enkelte essensielle samfunnsoppgaver fungere.

Det tragiske ligger også i «smittekraften» til ytterliggående politikere på høyre- og venstresiden i mange land, særlig sørlige EU-land. Hvor fargen på T-skjortene og partiprogrammet som regel er den eneste synlige forskjellen for de som ikke er med i «trosfellesskapet». Som vanlig er det enkelt å skylde på at det er alle mulige svake parter eller «overmakta» som er årsaken til de problemer man har. Alle andre enn en selv, faktisk. Men harde fakta tilsier at det eneste man egentlig kan ha håp om å endre, er seg selv. Sånn sett er den økonomiske reisen Island har tatt de siste årene et godt eksempel – de har tatt vind i seilene og fått til store bedringer i økonomi, arbeidsledighet osv. De har rett nok egen valuta (har hatt det hele tiden) og de klarte å kvitte seg med mye av den astronomiske gjelden, men de har også gjort mye riktig. Det hjelper mye å ha løsningsorienterte politikere, en rimelig homogen kultur, statsinstitusjoner som fungerer rundt skatt, korrupsjon osv og en forståelse for at store endringer krever tøffe tak.

Så hvor ligger fremtiden for Hella, og hva kommer til å skje ? Vel, det vet ingen. Det eneste man vet om denne type situasjoner er at mye kan skje, og at det har en del uante konsekvenser både for det positive og det negative. Og at de langsiktige konsekvensene gjerne er større enn de umiddelbare, kortsiktige.

Personlig, tror jeg EU burde ha funnet en løsning som ikke gir presedens for andre EU-land med (for) stor gjeld. Det går ikke an å stryke mye gjeld «fordi Hellas har for mye gjeld», det er for enkelt. De har tross alt lånt pengene selv, og sløst bort svært mye av det selv. Kanskje kan det byttes/Saneres mot at det gjennomføres en del tiltak hvor Hellas er særskilt svak/ i en dårlig klasse for seg selv. Slik at de f.ex. får på plass en skatteinnkreving som fungerer, får på plass en sentralt personregister, får på plass en system som gjør at betalinger blir gjort «hvite», sørger for at de med høyest inntekter og formuer betaler sin del av skatten osv osv. Og det må ikke minst bli vanskeligere for politikerne å «kjøpe seg velgere» ved love bort/innføre goder/ordninger som ikke er økonomisk bærekraftige. Det vil styrke båpde den jevne greker sin posisjon over tid, og de som har lånt ut pengene.

Samtidig er det gått så lang tid med «innsparinger» og arbeidsledigheten er så stor , at det må stimuleres til økonomisk vekst og de unge må kunne se noe annet enn arbeidsledighet eller evt en meget lav arbeidsledighetstrygd i fremtiden. Et moderne samfunn kan kun overleve over tid om noen grunnleggende strukturer er på plass, de fleste er i jobb og de unge har rimelige utsikter til et anstendig liv. Kreditorene (de Hellas skylder penger) vet at de kommer til å tape svært mye om Hellas trer ut av Euroen. Og de vet (men ikke mange andre) at det allerede er gitt lettelser i rente, tilbakebetaling osv som gjør at Hellas i praksis allerede har fått mye av gjelden «ettergitt». Men nå er det på tide med klarere tale, mer konkrete løsninger, løsninger som peker fremover og en god porsjon mer med handlekraft.

Så får vi se hva som skjer, for tiden er det høyst usikkert. Og om ikke annet slipper vi en komplett «agurktid» i media i sommer.