«FINnenellerANnenSlagSKATT»  til «FINANSSKATT»

Omtrent slik kan man se for seg at tankene om den nye finansskatten ble lansert. Politikerne går hjem langt utpå natten, enige om at noen skatter skal ned og andre opp fra 2017. Men det mangler 3,5 mrd.


En eller annen statssekretær får oppdraget, finnenellerannensslagsskatt... På lignende måte som «Poseavgiften» og «flyseteavgiften» entrer hverdagen, dukker «hodeavgiften» opp.

Så nå sitter alle banksjefer og ikke minst alle bankansatte og lurer på hvordan dette blir. (Vi har bare hørt at skatten skal komme for 2017 og at skatten skal dra inn 3,5 mrd ekstra)

Det kan bli lansert på mange vis, og en skatt på overskudd var vel mest nærliggende. Det vi har fått høre så langt, er at man vurderer en skatt etter dansk modell.

  • I så fall betyr det rundt 9,5 % økt arbeidsgiveravgift og alle personalkostnader skal telle med.
  • For egen del blir det da knapt 11% på ren lønn. Det vil si at det er lønnskostnaden som blir skattegrunnlaget.
  • I tillegg betyr det at det er de mindre bankene og de bankene som opprettholder et fysisk servicetilbud som skal betale forholdsvis mest - noe som synes å være merkelig politikk.

I disse tider - og for så vidt til enhver tid - bør det vel ikke være statens oppgave å favorisere en bestemt type virksomheter i en bransje, eller at man gjør det mye dyrere å ha folk ansatt?

 

Tenker vi oss 130 år tilbake til «ville vesten» så kommer det en «Hopalong Siv» eller noe slikt, ridende inn til skranken hver måned. Hun ber så om å få se lønningslisten for siste mnd, og basert på det skal hun ha ca 11% i «reward» for å la banken være i fred til neste mnd.

Det første enhver banksjef ville gjøre om selve besøket var umulig å unngå fremover, var selvsagt å redusere lønnskostnadene mest mulig. 

Lavere lønnskostnader = lavere skatt.

Vi har selvsagt regnet på det i egen bank, og blir det en «hodeskatt» så vil det koste oss 1,7 M NOK pr. år fra neste år. Det må jo selvsagt hentes fra et sted. Så kan jeg ta det sånn omtrent  på personalkostnader unntatt lønn, men det betyr å rasere ansattes pensjoner og forsikringer. Dels ønsker vi det ikke, og dels vil vi ikke være attraktive som arbeidsgivere lenger. Og for staten er det uansett frem i tid en stor kostnad om arbeidsgiverne kompenserer økt skatt med å redusere fremtidig pensjon.

 

Og da gjenstår det ett alternativ, og det er å redusere bemanningen.

Ikke nødvendigvis gjennom å si opp folk direkte, men gjennom å la være å lyse ut på nytt når folk går av med pensjon eller bytter arbeidsgiver. Og jeg vil tro ande banksjefer tenker det samme. I så fall vil utfallet bli at det blir færre arbeidsplasser i bank, staten får inn mindre både i skatt og i arbeidsgiveravgift og køene på NAV blir tilsvarende lengre.

Staten får selvsagt inn «finansskatten» sin i sin egen budsjettlinje.

I sum har da staten ikke øket skatteinngangen sin, men sitter igjen med en symbolsk «hodeskatt» og færre tilgjengelige arbeidsplasser. Enhver med et minimum av regnekunnskap vet at 3,5 minus 3,5 er lik null - selv om det snakkes om milliarder. Derfor både håper og tror jeg at «finansskatten» når det kommer, ikke blir i form av en særavgift på bankansattes vanlige lønn. I så fall er det ikke bra for konkurransen mellom bankene, for samfunnet, for samlet skatteinngang eller for bankansatte.

Vi får nok finne oss i mer skatt, men da er det kanskje greit å ta det f.eks. på overskudd ?