Da er vi over i 2018, og i sum kan vi si at 2017 på det fleste måter ble bedre (økonomisk) for Norge enn hva man trodde for et års tid siden. Men hva vil 2018 bringe ?

 

Det er ikke forventninger om de store utslag på noen vesentlige økonomiske områder i Norge i 2018. Så vet vi alle at en ting er hva forventningene er, og noe annet er hva som faktisk skjer.

 

Det vi vet en del om, er at mange store økonomier nå sier at økonomien er uventet sterk, inflasjonen er på veg oppover – og man har satt opp eller skal sette opp renten i sentralbanken. Og det med å sette opp rentene, er noe som mange sentralbanker ikke har kunnet signalisere helt siden den såkalte «Finanskrisen». Til og med Norges Bank har signalisert at de forventer at de setter opp renten i 4. kvartal 2018. Det trenger ikke nødvendigvis å skje akkurat da, og ikke med så mye, men det er et signal om at vi går mot slutten på en lang periode med unormalt lave renter. Det er lite som tyder på at man skal venne seg til den gamle «normalrenten» på rundt 7% over tid, men man skal ikke bli overrasket om boliglånsrenten ligger mellom 4,5 og 5% om noen år. Og ofte er det slik at pengemarkedsrenten (3 M NIBOR i Norge) tikker oppover noe før sentralbanken setter opp sin rente.

 

En annen trend, er at tiden med unormalt stor prisstigning på boliger i Norge synes å gå mot slutten. Finanstilsynet har kommet med en del tiltak mot prisstigningen som virker, og i tillegg er det lang lavere befolkningsvekst i Norge pga lavere innvandring. Dette betyr at det blir mindre press oppover på boligprisene. Og at man som normalt når presset blir mindre, først får en nedjustering av boligprisene.  Vi har ikke sett den store nedgangen i Trondheimsregionen så langt , og tror heller ikke at vi får det. I Osloområdet er det litt annerledes, men så hadde de før Finanstilsynets tiltak  noen år med en særdeles høy prisvekst. Intet tre vokser som kjent inn i himmelen, heller ikke boligpriser.

 

Forøvrig er børsen veldig sterk, fyrt opp av en blanding av optimisme, lave renter og god likviditet. Og så hjelper det selvsagt at oljeprisen er unormalt høy, i forhold til det vi har sett de aller siste årene. Det er ikke mange år siden mange mente at 100 USD/fat var lavt, men nå anses dagens pris på nesten 68 USD/fat som meget god. Ting forandrer seg fort, og den norske omstillingsevnen har vært overraskende god.

 

Det som har vært uventet svakt i det siste, er den norske kronen. Målt mot både Euro og britiske pund blant annet. Det er mange årsaker til det, som at det går bedre enn ventet i store deler av euroland, at verden fortsatt tror Norge er sterkt preget av oljeprisen (som faktisk er ganske høy sett i et lengre perspektiv), at utlandet frykter et boligprisfall i Norge  og at små valutaer (som den norske) gjerne får «kjørt seg» når det er litt global uro. Vi får se hva som skjer, men jeg blir ikke overrasket om kronen blir sterkere i løpet av året mot en del av de større valutaer.

 

Det får holde for i dag. Kommer snart tilbake med en del innlegg som er mer teknologifokusert, for det er innenfor teknologi samfunnet – og bank – står foran de store utfordringene i årene som kommer.